Forskere i Canada har fulgt rundt 2500 kvinner under eller etter graviditeten. De samlet prøver av blod og morsmelk. Så fortalte mødrene hvor ofte de brukte forskjellige pleieprodukter.
Fuktighetskremer og lignende var klart mest brukt, mens nesten 9 av 10 brukte sminke.
Forskerne analyserte innholdet av evighetskjemikaliene i blodet og i morsmelken. Etterpå sammenlignet de kvinnene som brukte pleieprodukter ofte med de som brukte dem sjelden.
I alle kategorier, bortsett fra kremer, fant forskerne helt tydelig mer evighetskjemikalier i blodet og morsmelken hos dem som brukte produktene oftere, ifølge studien.
For eksempel hadde de som brukte sminke under graviditeten 14 prosent mer av de skadelige stoffene i blodet og 17 prosent mer i brystmelken.
Over tålegrensen
– Folk som er bekymret for nivået av eksponering for disse kjemikaliene under graviditet eller mens de ammer, kan med fordel kutte ned på produkter for personlig pleie.
Det sier professor Joseph Braun som står bak forskningen.
Helseeffektene fra stoffene kan være alt fra kreft til fedme og dårlig fruktbarhet.
Nivået av evighetskjemikalier i blod og morsmelk i studien er basert på data fra flere år tilbake og kanadiske kvinner. Men nivåene er ganske like de som er målt i Norge.
En liten undersøkelse basert på 144 nordmenn i 2017 viste at det var en sammenheng mellom evighetskjemikalier i blodet og bruken av solkrem og lipgloss.
For de fleste av deltakerne var mat en over dobbelt så viktig kilde til evighetskjemikaliene som personlig pleieprodukter. Særlig fiskespising hang sammen med høyere nivåer.
Men for 16 prosent var kosmetikk o.l. en mer betydelig kilde. For 5 prosent var produkter for personlig pleie den største kilden til stoffene som på fagspråket kalles PFAS. Alle var kvinner.
Anbefaler svanemerkede produkter
– Generelt er mat og drikke de viktigste kildene til hva vi får i oss av PFAS. Det er likevel fornuftig å kjøpe kosmetikk og andre forbrukerprodukter som ikke inneholder disse stoffene, fordi de før eller siden vil havne i miljøet vårt og på den måten også ender opp i mat og drikke, sier Trine Husøy ved Folkehelseinstituttet.
Mer enn halvparten av befolkningen får i seg mer evighetskjemikalier enn tålegrensen, ifølge Husøy.
– At en så stor andel av befolkningen har eksponering over tålegrensen er bekymringsverdig og viser at det er behov for å redusere befolkningens eksponering for PFAS.
I naturen kan halveringstiden være mange tiår. Halveringstiden er den tiden det tar å kvitte seg med halvparten av mengden.
I kroppen tar det tre til fem år å før vanlige typer PFAS blir halvert. Kvinner kvitter seg med evighetskjemikaliene raskere enn menn, fordi de skiller dem ut med mensen og morsmelk.
Trine Husøy legger vekt på at det er hvor mye du får i deg over tid som avgjør hvor mye PFAS som overføres til foster og spedbarn.
– Svanemerket forbyr bruk av PFAS i sine produkter og er derfor et godt valg, råder hun.
Sånn unngår du PFAS
Flere studier har vist en topp i evighetskjemikalier i blodet til nordmenn rundt millenniumsskiftet. Etter det ser vi en utflating eller nedgang i de ulike stoffene. Flere av kjemikaliene har blitt forbudt, men nye har kommet til.
I 2022 ble det publisert en artikkel om målinger av PFAS i 45 kosmetiske produkter kjøpt i Sverige. Blant produktene som hadde mest FPAS i seg, var en ansiktsmaske, en maskara, løst pudder, foundation, flere øyenskygger, blusher og kremer.
Vil du unngå stoffene, kan du selv sjekke ingredienslistene. I kosmetikk står de gjerne oppført som
- PTFE
- polytef
- perfluor[…]
- poly[…]fluor
På nettstedet Skin Deep, som miljøvernorganisasjonen EWG står bak, kan du også sjekke produkters innhold av enighetskjemikalier og andre skadelige stoffer i alle kategorier innen personlig pleie.
Norske myndigheter jobber for et europeisk forbud mot all PFAS.
Publisert 29.11.2024, kl. 17.25