– Alle kan bare slappe av. Jeg blir aldri partileder.

Trondheim (Aftenposten): Trond Giske (58) er igjen den ubestridte kongen på haugen i mektige Trøndelag Arbeiderparti.

Trond Giske var lettet og glad da det ble klart at førsteplassen på Sør-Trøndelags Aps stortingsliste var klar. Foto: Robert Gjerde

Ingenting stoppet Giske på lørdagens nominasjonsmøte i Sør-Trøndelag Ap.

Et drepende angrep fra AUF-lederen i Trøndelag, som beskrev ham som en vandrende «ukultur», ble føyset vekk.

At «halve» Trøndelag Ap ikke vil drive valgkamp for ham, ble bare registrert.

Ikke engang en siste innstendig bønn på oppløpssiden fra kompis og kumpan, klimaminister Tore O. Sandvik, om å trekke seg, hjalp.

For Giske er flertall flertall.

Han topper nå stortingslisten i Sør-Trøndelag og er dermed sikret stortingsplass.

Og gjør kanskje tidenes comeback, seks år etter et av de største og styggeste fallene i norsk politikk.

Lettet og glad

Aftenposten satt på med Giske inn til Trondheim etter rabaldermøtet på Scandic Hell, et steinkast fra Værnes flyplass.

Seieren skulle feires med lapskaus på Folkets Hus.

Det var en strålende opplagt Giske som ryddet passasjersetet for Aftenpostens utsendte.

– Hva går gjennom hodet ditt nå?

– Oj. Puh. Jeg er lettet. Og glad. Ikke først og fremst fordi jeg fikk flertall, men det er fordi jeg fikk et såpass stort flertall. Med nesten 20 stemmer overvekt nærmet det seg 2/3-flertall av delegatene fra kommunelagene.

Venneløs

– Men du har knapt venner i partiledelsen, heller ikke lokalt. Hvordan orker du dette?

– Fordi mange har oppfordret meg til å stå på. Det gjør inntrykk. Mange tusen medlemmer har strømmet til Nidaros fordi de ønsker et Ap som er tydelig på kjerneverdiene, bekjempe fattigdom og få ned strømprisene.

– Men du kunne gjort så mye annet, med dine evner. Har du ikke vurdert det?

– Jo, jo. Altså, i 2021 var jeg sikker på at jeg var ferdig i politikken. Men så kom det noen og spurte meg om jeg kunne være lokallagsleder i et bitte lite lokallag. Jeg hadde ingen anelse om at Nidaros skulle bli Norges største lokallag, med 4000 medlemmer.

Hevn? Ikke i det hele tatt

– Er comebacket en hevn mot Støre og dem som ville kaste deg?

– Nei, ikke i det hele tatt. Jeg er veldig god på å legge ting bak meg og gå videre. For meg handler dette om politikk og folks hverdag.

– Men tilbake til 2025. Ditt forhold til Støre er dårlig. Du blir neppe talsperson eller komitéleder så lenge Støre styrer. Det blir fort et liv som backbencherbackbencherEt begrep for en folkevalgt som har en tilbaketrukket rolle i Stortinget ?

– Altså, den store faren i 2025 er jo at hele Ap blir backbencher, slik målingene er. Vi har nå en kjempejobb å gjøre frem mot valget. Så får vi fordele posisjoner etterpå.

– Men du skjønner at det kan bli utfallet?

– Jeg tror det kloke nå er å danne et bredt lag med folk fra alle landsdeler og miljøer, gamle og unge, med miljøvernere, oljetilhengere, EU-motstandere og EU-tilhengere. Det gjorde vi etter det dårlige valget i 2001, og med det vant vi i 2005.

– Synes du det er greit å sende en rensket delegatliste fra Trondheim?

– Det som er ugreit er at ikke mindretallet aksepterer flertallets beslutning. Det har vært det normale i årene jeg har vært med.

– Jo, i avgjørelser om politikk er det vanlig. Men ikke når det gjelder personer og representasjon?

– Jo, hos oss har det vært det vanlige. Jeg tror delegatene fra de fleste kommunene stemte samlet for det som var vedtatt i lokalt. Så det er jo litt rart at den kritikken bare skal ramme Trondheim Ap.

– Men selv Emil Raaen, gruppeleder i Trondheim, fikk ikke være delegat. Er ikke det ganske ugreit?

– Medlemmene i Trondheim ønsket å ha delegater som stemte for Trondheims syn, ikke delegater som ville ført til at Trondheim hadde tapt.

– Er det virkelig verdt det?

– Jeg kunne godt vært med på at alle lagene valgte proporsjonale delegasjoner. Da tror jeg resultatet ville blitt det samme. Men det vi gjorde i år, er slik vi har gjort det tidligere.

Strekker ut hånd til AUF

– Du fikk knallhard kritikk fra tidligere støttespillere i AUF. Gjør slikt overhodet inntrykk på deg?

– Jeg har vært med på tøffe nominasjoner tidligere. Mange er skuffet i dag. Det er lov.

– Men blir du ikke lei deg?

– Jo, det er jo ikke noe hyggelig. Jeg liker ikke personangrep. Men det er tillatt å være både sint og skuffet.

– Vil du strekke ut en hånd til AUF?

– Ja, absolutt. De skal inviteres inn og være veldig velkommen til å være med på laget.

Aldri partileder

– Du og Støre har ikke vært på talefot siden du gikk av. Hvordan blir det å få ham som sjef?

– Det skal gå helt fint.

– Har han ringt deg og gratulert deg med nominasjonen?

– Ja, jeg har fått en hyggelig melding og ser frem til å jobbe for å samle laget og vinne valget.

– Og å møte kolleger på Stortinget som helst hadde sett at du ikke kom tilbake?

– Du, det er som på skolen: Du kan ikke velge hvem du skal gå i klasse med. Dette kommer til å gå bra.

– Støres tid som leder kan snart være forbi. Har du lyst til å bli partileder?

– Nei, de som frykter det, kan bare slappe av. Jeg blir ikke partileder. Det har jeg ingen ambisjon om.

– Så det vil aldri skje?

– Nei, det vil aldri skje. Det er jeg helt sikker på.