En nordmann i 60-årene er siktet for å ha drept Janne Puhakka (29) i Esbo søndag kveld.
Ifølge politiet har nordmannen erkjent at han drepte TV-kjendisen og ishockeyprofilen. Motivet er samlivsbrudd, sier politiet at mannen har forklart.
Allerede mandag ettermiddag – få timer etter at politiet ble varslet – sa etterforskningsleder Matti Högman at saken så enkel ut for politiet.
– Saken er trist. Fra politiets side er etterforskningen relativt enkel. Den antatte gjerningsmannen er tatt, og våpenet var i hans besittelse, sa Högman ifølge kringkasteren Yle.
TV 2 har gjort gjentatte forsøk på å få tak i Högman tirsdag kveld for å høre hva han bygget den og andre uttalelser i saken på.
Dette reagerer de på
Norske forsvarsadvokater reagerer nemlig på at politiet så tidlig i etterforskningen kunne gå ut med en så bastant uttalelse.
– Jeg synes det er tidlig å gå ut med så klare, entydige karakteristikker av hva som har skjedd så tidlig i etterforskningen av en så alvorlig sak, sier Marius Dietrichson til TV 2.
Han er forsvarsadvokat og leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen.
– Politiet bør være varsomme i alvorlige straffesaker. Etter norsk tradisjon er det ikke vanlig at man så tidlig går ut med en klar og entydig mening om hva som har skjedd i en alvorlig drapssak, sier Dietrichson.
Han får støtte av Stian Kristensen, som blant annet forsvarte mannen som til slutt ble frikjent for drapet på Birgitte Tengs.
– Det rykker litt i en forsvarer når man hører politiet si at det er en enkel sak å oppklare, sier Kristensen til TV 2.
Senere har politiet delt mer informasjon, som at de mener drapet var planlagt og at det skjedde på en brutal måte. Nordmannens forsvarer har ikke besvart TV 2s henvendelser, men sagt til VG at han ikke vil kommentere etterforskningen.
Har tatt forbehold
Politiet har tatt forbehold i uttalelser om at drapet var planlagt og hva motivet var, og påpekt at det er for tidlig å slå fast noe.
Det burde de også ha gjort i den første uttalelsen om at saken ser enkel ut fra politiets side, mener de norske forsvarsadvokatene.
Ifølge politiet har den drapssiktede nordmannen erkjent drapet, men ikke tatt stilling til skyldspørsmål.
Uansett hva nordmannen eventuelt forklarte seg om dagen han ble pågrepet, burde politiet ha vært mer forsiktige i sine uttalelser, mener de norske advokatene.
– Sånn som saken ser ut helt i begynnelsen av etterforskningen, er ikke alltid det som er det riktige svaret til slutt, sier Dietrichson.
– Skummel tilnærming
Kristensen understreker at en siktet tidlig i etterforskningen også kan være i en krise.
– Etter min erfaring er det i saker med folk i krise vanskelig å få et fullstendig bilde av både bevissituasjonen og den faktiske situasjonen etter kort tid. Nettopp fordi den siktede ofte er i ubalanse, sier Kristensen.
– Det er spesielt å komme med en slik uttalelse så tidlig, legger han til.
Opp gjennom historien har det vært flere saker der det som først ser åpenbart ut, viser seg å ikke stemme.
– Det er en skummel tilnærming hvis politiet er av en oppfatning av at en drapshandling er enkel å oppklare, sier Kristensen.
De to norske advokatene stusser også på at nordmannens finske forsvarer, Ville Luoto, ikke vil la seg intervjue.
– Burde si noe
Dietrichson og Kristensen understreker at de ikke vet hvorfor Luoto ikke gir uttalelser.
– Jeg ville tenkt at forsvareren burde si noe, iallfall når dette er et drap der avdøde og den siktede har levd et liv i offentligheten, sier Kristensen.
I finske medier er den norske mannen navngitt, mens politiet altså er de eneste som kommer med uttalelser.
– Det virker som en praksis som er fremmed for oss, at politiet sier mye og forsvareren får si lite, sier Dietrichson.
– Når politiet er så tydelige, bør også den siktedes forsvarer få anledning til å si noe i offentligheten. Jeg vet ikke hvorfor forsvareren her velger ikke å si noe, legger han til.
Dette sier EU-reglene
TV 2 har vært i kontakt med Asbjørn Rachlew, som har bidratt i oppryddingen i norsk politi etter rettsskandaler på 2000-tallet.
Han vil ikke mene noe om uttalelsene fra finsk politi, men opplyser at det finnes regler politiet i Finland må forholde seg til.
– Blant annet EU-direktivet om uskyldspresumpsjon, som regulerer dette og sier at politiet skal være varsomme med hvordan de uttaler seg, sier Rachlew.
I det aktuelle EU-direktivet står det blant annet dette:
– Offentlige myndigheter må ikke referere til mistenkte eller anklagede som skyldige så lenge de ikke er blitt dømt etter henhold til loven.
I tillegg legges det til at EUs medlemsstater må informere sine politimyndigheter om å være oppmerksomme på prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevis.