Advarer mot nesespray

11 hours ago 3

– Det var idiotisk. Her går vi rundt og er redde for å spise sukker, og vi passer på hva vi får i oss. Men en sprøyte med noe du ikke vet hva er, det var liksom ikke noe problem.

Artist og influenser Erika Norwich (26) rister oppgitt på hodet over seg selv.

Åsted Norge møter den tidligere Melodi Grand Prix-deltakeren hjemme hos henne selv i en hybel på Oslos vestkant.

Hun ønsker å fortelle åpent om det som ble en ren besettelse for noen år tilbake. Målet var å bli så brun som mulig. Koste hva det koste vil.

– Alt jeg tenkte på var å bli brun. Jeg ble jo så blind. Jeg tenkte at jeg aldri var brun nok, sier Norwich.

Ulovlig «Barbie-dop»

Hun valgte til slutt å teste det mye omtalte stoffet melanotan. Det er et kunstig hormon som skal gjøre brukerne brune.

Stoffet ble først utviklet på 80-tallet, og ble godt kjent på 2010-tallet da flere bloggere begynte å bruke det.

Bivirkninger som nedsatt appetitt og økt sexlyst, gjorde at stoffet fikk kallenavnet «Barbie-dop». Det er imidlertid ulovlig å importere til Norge og er ikke godkjent som legemiddel.

Sprøytene fikk hun kjøpt fra en venn, som igjen kjøpte store mengder fra Sverige. I 2021 brukte hun det jevnlig, og hun la ut flere videoer i sosiale medier med injisering av stoffet.

At hun turte å bruke noe hun ikke visste hva inneholdt, synes hun i dag er skremmende.

– Men på den tiden tenkte jeg ikke så mye konsekvenser. Jeg bare ville bli brun, sier Norwich.

Stanser tusenvis av pakker

På Postens Østlandsterminal på Lørenskog er det som vanlig full aktivitet. Titusener av pakker passerer på båndet, og tollinspektørene følger nøye med.

Siden 2023 har tolletaten beslaglagt over 3500 enheter med melanotan. Det er også melanotan de beslaglegger mest av, sammenlignet med andre typer legemidler knyttet til skjønnhetsidustrien. Det er privatpersoner som står for importforsøkene.

De fleste bestiller stoffet via nett. De siste årene har stadig flere kjøpt nesespray, men også hetteglass der stoffet må tas med sprøyte, er populært.

– Det her er en veldig kommersiell avsender som sender med reklame, sier Lars Borgen Syvertsen fra Tolletaten, og viser fram en nesespray,

Han jobber som tolloverinspektør på Postens Østlandsterminal, og forteller at pakkene med melanotan som beslaglegges ofte er fra Sverige og Storbritannia, men også Asia.

– Det ser jo nesten lovlig ut?

– De har jo kommersialisert det veldig. Også er jo kanskje terskelen lavere for å ta det når de har begynt å sende det som nesespray, sier Syvertsen.

Når tollerne oppdager hetteglass eller nesespray med melanotan i brev og pakker, blir det beslaglagt.

Er det store mengder, kan det bli politianmeldt.

Øker risikoen for kreft

Flere av beslagene som blir gjort av Tolletaten, sendes så til analyse hos Tolletatens laboratorium.

Sjefsingeniør Martha Parmer bekrefter at hun ser mye av hetteglass og nesespray med melanotan.

Hun fraråder på sterkeste å bruke noen av delene.

– Du vet ikke hva slags virkestoffer som er oppi, og du vet ikke hvor mye det er. Du vet heller ikke om det er produsert under sterile forhold, så du kan jo få infeksjoner av å ta det, sier Parmer.

Videre viser hun til en rekke konsekvenser:

– Man kan få flere pigmentflekker. Man kan også få mørkere føflekker og forandringer i huden som gir en økt risiko for kreft.