Å avvikle norsk olje er en klimapolitikk som skaper flere problemer enn den løser

Å avvikle norsk oljeutvinning er en klimapolitikk som skaper flere problemer enn den løser, skriver Øystein Sjølie. Bildet viser Oseberg-feltet. Foto: Marit Hommedal, Scanpix/NTB

På tross av klimaendringene bidrar olje og gass til at verden blir stadig tryggere.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Tredemølle er en maskin for å løpe inne. Før var tredemølle en mølle for kverning av korn, drevet av menneskelig muskelkraft.

Inntil ganske nylig krevde mye arbeid menneskelig muskelkraft. Folk rodde på fiske, hugget tømmer med øks og gravde grøfter med spade. Nå jobber få slik. Likevel har vi tilgang på bedre mat, bedre og tryggere boliger og utrolig mye annet.

Kull var avgjørende

Moderne samfunn bruker typisk 100–200 ganger så mye energi som menneskene kan generere selv. Hovedgrunnen til denne energitilgangen er at vi har lært oss å utnytte fossil energi, som står for 80 prosent av energiforbruket i verden.

Forventet levealder i verden i 1800 var litt over 30 år. Nå er den 70 år. Fremgangen har mange årsaker, men rik tilgang på kull var en viktig grunn til at den industrielle revolusjon kom først til England. I 1870 produserte britene 10 millioner tonn stål med kull. Hvis de i stedet skulle brukt ved, ville det krevd et areal dobbelt så stort som hele landet. Uten kullet ville den industrielle revolusjon i England neppe vært så revolusjonerende.

I stedet ville USA vært arnestedet. I 1859 startet den moderne oljealderen i Pennsylvania. Hovedproduktet var parafin, og for første gang ble leselys tilgjengelig for mange.

Utviklingen eksploderte

Det tok ikke lang tid før forbrenningsmotoren ble utviklet, og i 1886 gikk verdenshistoriens første lengre biltur av stabelen. Bertha Benz var sjåfør. Gifte kvinner kunne ikke ha patenter i Tyskland. Derfor er Karl registrert med patentene, selv om Bertha sto bak mange av oppfinnelsene. Bertha Benz var den andre industrielle revolusjonens mor.

Samtidig med forbrenningsmotoren kom elektrisiteten, og den moderne tiden eksploderte. I 1903 fløy brødrene Wright for første gang. I 1920 var det 200.000 traktorer i USA, og behovet for hester begynte å falle.

Revolusjonen kom til Europa særlig i tiårene rett etter andre verdenskrig, med mekanisering av landbruk og transport. Fordi maskiner drevet av fossil energi kunne gjøre mye av arbeidet, ble livet lettere, tryggere og rikere. Menn og kvinner som hadde brukt mye tid på å generere energi med hakke eller sag, kunne nå bygge moderne boliger, infrastruktur og sykehus.

De kunne utvikle vaksiner og radio, vaskemaskiner og jetfly. Verdiskapingen pr. innbygger i Vest-Europa steg med 5 prosent i året de tre første tiårene etter krigen. Oljeforbruket ble femtendoblet i perioden.

Oljeforbruket flater ut

Taiwan, Singapore, Sør-Korea og Hongkong opplevde en tilsvarende utvikling en liten generasjon senere. De siste 30 årene har flere land i Øst-Asia, med Kina i tet, gått gjennom dette. India er nå inne i denne fasen, med rask økonomisk utvikling og rask vekst i oljeforbruket.

Heldigvis flater oljeforbruket ut. Vi har alltid lyst på flere energitjenester, men vi vil også betale minst mulig. Dagens fossile motorer er mye mer effektive enn bilen til Bertha Benz, men det er fortsatt mye å gå på. En ny traktor bruker derfor mindre diesel enn den 25 år gamle traktoren den erstatter.

Når alle bønder har traktor, vil effektiviseringsgevinsten være sterkere enn behovet for flere traktorer.

Alle land som har vært velstående lenge, reduserer derfor oljeforbruket. Norge brukte i fjor 9 millioner tonn olje. Det er 10 prosent lavere enn toppen og like mye som midt på 1980-tallet. Samtidig har befolkningen vokst med 30 prosent, og økonomien er blitt mer enn dobbelt så stor.

Dermed faller klimagassutslippene i rike land. Effektiviseringen understøttes også av klimapolitikk.

Klimagassutslippene øker fortsatt

I land på vei ut av fattigdommen er effekten av stadig flere traktorer sterkere enn at nye traktorer er mer effektive. Slik er det alltid og uansett, siden sterk vekst i energibruk er en forutsetning for å bryte ut av fattigdommen. Dermed øker verdens utslipp av klimagasser fortsatt.

India, Vietnam og Bangladesh vil helst slippe å importere olje og industrialisere seg utelukkende ved solenergi, men det er umulig i dag.

Bruk av olje fører til klimaendringer, som gir større problemer på viktige områder. Det blir flere hetebølger, vanskeligere forhold for jordbruk noen steder og flere kraftige regnskyll. Bruk av olje bidrar dermed både til å løse problemer og til å øke dem.

Netto er det ingen tvil om at problemløsingen er mye sterkere. Dette reflekteres i at antallet som dør i naturkatastrofer, er redusert med over 90 prosent de siste 100 årene, og at matproduksjonen stiger raskere enn befolkningen, selv uten å ta i bruk særlig mer land.

Det sies iblant at det stabile klimaet de siste 10.000 årene var en forutsetning for sivilisasjonens fremvekst. Det er kanskje noe i det. Under det stabile klimaet var likevel barnedødeligheten også stabil. Halvparten av alle barn ble ikke 18 år.

Etter velstandsrevolusjonen, som begynte i England for 250 år siden, har barnedødeligheten i verden sunket til 5 prosent.

Motiverer til innovasjon

Likevel lever fortsatt hundrevis av millioner mennesker i nød og elendighet. Et klimatiltak som ofte diskuteres i Norge, er å stenge norsk oljeutvinning, raskt eller langsommere, for eksempel ved forbud mot mer oljeleting. Dette tiltaket vil spare oss for noen av problemene ved klimaendringer. Men det er et klimatiltak som også skaper flere problemer.

Gode klimatiltak avveier gledene ved fossil energi mot ulempene. Det beste tiltaket er en avgift på utslipp. Den fremskynder effektiviseringsprosessen og motiverer også til innovasjon på utslippsfrie alternativer.

Forbud og andre reguleringer har ofte ikke-intenderte negative konsekvenser. At vi blir fattigere av å avvikle oljesektoren, kan vi leve med hvis verden blir mye bedre. Det blir den neppe. For det første mister noen mennesker energitilgangen. Dette vil typisk være fattige mennesker i fattige land, som ikke kan varme maten over propan, men må bruke parafin, trekull, ved og kumøkk.

Dernest blir andre oljeeksportører rikere. De to største er Saudi-Arabia og Russland. Å avvikle norsk oljeutvinning er derfor en klimapolitikk som skaper flere problemer enn den løser.