250 milliarder dollar i klimabidrag: – Utilstrekkelig

Et utkast på FNs klimatoppmøte foreslår at rike land betaler 250 milliarder dollar i året til fattige land innen 2035.

Pengene skal sette fattige land i stand til å skaffe seg mer fornybar energi og tilpasse seg økende utfordringer som følge av klimaendringene.

Etter snart to uker med forhandlinger, er dette det første formelle forslaget med en konkret pengesum.

Matilde Angeltveit i Kirkens Nødhjelp sier forslaget er en hån mot sårbare mennesker i utviklingsland, som møter de katastrofale konsekvensene av klimaendringene.

– Totalt utilstrekkelig.

Jasper Invento leder delegasjonen til Greenpeace på toppmøtet og mener forslaget er skandaløst langt unna behovene til utviklingslandene.

– Utilstrekkelig og ikke i samsvar med effektene av klimaendringer.

Avtale fredag

Presset øker på klimatoppmøtet i Baku.

Utviklingslandene har bedt om at finansieringen fra rike land ender på 1300 milliarder dollar i året.

I forslaget får de altså 250 milliarder dollar innen 2035.

Hvem som skal betale, er fortsatt vagt: Man går fra å si at det er rike lands ansvar, til at de skal ta lederskap for å sikre at målet nås, og at utviklingsland oppfordres til å bidra mer.

I tillegg oppfordres alle land til å jobbe for at målet kan økes til 1300 milliarder dollar innen 2035.

Utkastet er i tråd med det flere antydet i forkant. En av dem er Mary Robinson, tidligere president i Irland som er svært engasjert i klimasaken.

Hun sier at det er avgjørende at rike land betaler, men sa torsdag kveld at budsjettene til de rike landene allerede er svært presset på grunn Covid, krigen i Ukraina og andre konflikter.

- Du kan ikke presse ut mer, der det ikke er mer å skvise ut, sier hun til The Guardian.

Store bidragsytere som EU har sagt at kravene fra utviklingslandene på 1300 milliarder dollar per år er urealistisk og at privat sektor må betale mer, skriver nyhetsbyrået AFP.

De mener at Kina, som er verdens største utslippsland av klimagasser, må bidra.

Avtalen skal være klar i dag, men så langt eksisterer kun et utkast.

Det er vanlig at disse møtene går på overtid, så selv om avtalen ikke er klar i dag kan den komme i løpet av helgen.

– Bla opp

I 2015 ble det satt et mål om at rike land skulle betale 100 milliarder dollar i året. Målet ble nådd i 2022 og nå skal et nytt beløp bestemmes.

Diskusjonen går på hvem som skal betale og hvor mye.

Utviklingslandene krever at det er de rike landene som betaler, for utslipp fra fossil energi gjennom flere tiår.

Et vanskelig tema har vært om land som Kina og India skal bidra til å betale klimaregningen. De er definert som utviklingsland, men har hatt stor økonomisk vekst de siste årene.

Forslagene fra utviklingslandene har vært på rundt 1.000 millarder dollar til 2000 millarder dollar årlig. Det vil si fra 11.000 milliarder norske kroner og 22.000 millarder kroner.

Frustrasjon og kritikk

I løpet av klimatoppmøtet har det vært mye frustrasjon og skarp kritikk fra ulike grupper av land.

– Dette har blitt en tragisk forestilling, et klovneshow. For når vi kommer til siste minutt, så får vi alltid en tekst som bare er så svak.

Det sa Panamas sjefforhandler Juan Carlos Monterrey Gómez til nyhetsbyrået Reuters.

Allerede etter den første talen fra vertslandets president Ilham Alijev kom det sterke reaksjoner. Fra talerstolen sa han at olje og gass var "gaver fra Gud".

- Det er absurd at oljeland som er så avhengige av å selge olje og gass er vertskap for klimatoppmøtene, har USAs tidligere visepresident Al Gore uttalt til nyhetsbyrået AFP i løpet av toppmøtet.