10-åringen får ikke bruke smarttelefon: – Jeg føler meg helt normal

Mange barn får sin første smarttelefon i 8-årsalderen. Hvordan klare å stå imot presset?

– Kan vi gå og perle? spør Eryka Dahling-Santana (7,5) storesøsteren.

– Nei, hva med å tegne og høre på lydbok? svarer Lydia Dahling-Santana (10, straks 11).

– Ok, men da må vi først perle i en time ... eller tre minutter i alle fall.

Lydia og Eryka har ikke smarttelefon, selv om de fleste i klassene deres (sjetteklasse og annenklasse) har en.

Mamma Elin Dahling har valgt å gå mot strømmen. Er familien del av en ny samfunnstrend?

Jentene er veldig glad i å høre på lydbok. Det gjør de gjerne samtidig som de gjør hobbyaktiviteter. De leser også mye. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten

Barn får smarttelefon stadig tidligere

Barn får sin første telefon tidligere og tidligere. Ifølge Medietilsynets har nesten alle, 94 prosent, av 9–11-åringer egen mobil. Av disse har de fleste en smarttelefon.

– En liten andel får egen mobil allerede når de er 5 år eller yngre. Ved 8 års alder har halvparten fått egen mobil, sier direktør i Medietilsynet Mari Velsand.

Det kan være vanskelig å følge med på barnas mediebruk hvis de har en egen smarttelefon, påpeker Velsand. Hun trekker også frem potensialet for eksponering for skadelig innhold.

Drøyt halvparten av norske niåringer har en konto på ett eller flere sosiale medier. Og syv av ti barn under 13 år er på sosiale medier, forteller Velsand.

Ønsket seg tydelige anbefalinger

Mange foreldre ble skuffet da Skjermbrukutvalget tidligere denne måneden la frem sin rapport. Den anbefalte ikke aldersgrenser for sosiale medier og skjerm for barn eldre enn 2 år.

– Jeg hadde ønsket at det kom helt tydelige anbefalinger om aldersgrenser. Uten det blir det veldig lett for foreldre å tenke at man ikke gidder å kjempe for noe annet, sier Elin Dahling.

Hun har stått på sitt siden jentene var små, og hun så andre babyer bruke Ipad. På skolen der hun jobbet, så hun elevene forsvinne inn i telefonen. Den ødela konsentrasjonen, søvnen og leken.

– Men den enkle forklaringen er at sosiale medier har 13 års aldersgrense. Så hvorfor i all verden trenger de smarttelefon før det?

I stedet har Lydia (snart 11 år) en "dumtelefon" med taster som hun bruker til å holde kontakt med venner og familie.

– Jeg pleier som regel å ringe, for det tar så lang tid å skrive med knappene.

Men Elin er en av få foreldre på skolen som har tatt et slikt valg. Det er det noen som nå forsøker å gjøre noe med.

Det har aldri vært noe særlig mas fra jentene om å få smarttelefon, forteller moren. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten

Et løfte om å vente

Marthe Arnesen er en av dem. Hun driver initiativet Skjermfri barndom og lanserte nylig et løfte kalt «Vent til ungdomsskolen». Foreldre som skriver under, lover å vente med å gi barnet en smarttelefon til minst ungdomsskolen. Skriver nok foreldre fra samme trinn under, kan skolenavn og trinn synliggjøres for andre på nettsiden.

– Med løftet håper vi å skape en bred nasjonal samtale om smarttelefon og hva det kan føre til av negative konsekvenser, gi skoler og foreldre verktøy til å gjøre en endring sammen og legge press på myndighetene for å beskytte barna våre.

Hun forteller at de allerede har fått mange hundre henvendelser.

– Jeg tror vi har et paradigmeskifte i norsk samfunnsdebatt om skjerm. Jeg tror vi kommer til å se tilbake og tenke «Oi, hva holdt vi på med?» og angre på at vi ikke tok sterkere grep mot «Big tech».

Elin Dahling har skrevet under på løftet.

– Det er et genialt verktøy for å kunne vise til at ikke alle andre har hvis barna spør.

Teamet har også dukket opp på FAU-møter.

– Tidspunktet for når barn skal få smarttelefon er helt klart et tema som blir diskutert på FAUFAUFAU står for Foreldrenes arbeidsutvalg. Hver grunnskole skal ha et arbeidsutvalg som er valgt av foreldrene. Arbeidsutvalget skal ha mulighet til å påvirke skolehverdagen og være en konstruktiv samarbeidspartner for skolen. Kilde: foreldreutvalgene.no-møter over hele landet, forteller leder i Foreldreutvalget for grunnskoleopplæringen (FUG) Ståle Kalkvik.

– Men også på klassenivå og trinnvis på flere skoler.

Det enklere å stå imot presset dersom foreldre går sammen og diskuterer felles kjøreregler, sier han. Men minner likevel om at man kan ha ulike behov og at det ikke må oppstå stigma rundt at noen får mobil tidligere enn andre:

– Der kjøreregler finnes, er det fort gjort at noen påtar seg rollen som foreldrepoliti.

Men hva med barna som er én av få i mengden uten?

Jentene sier de ikke trenger smarttelefon. Men innrømmer at det hadde vært litt gøy å ha. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten

Utenforskap?

Annenklassingen Eryka synes det går fint å ikke ha smarttelefon. Men hun synes det er kjipt de gangene andre sitter på telefonen når de er sammen etter skolen.

– Jeg synes det er morsommere å leke med barbier.

Lydia sier hun ikke tenker så mye på det.

– Jeg føler meg helt normal, sier hun.

– Bortsett fra når andre vil danse Tiktok-danser og sånn. For de kan jeg ikke, fordi jeg ikke ser på Tiktok.

Føler du deg utenfor da?

– Nei. Jeg synes det er gøyere å lære dansene av venninnene mine enn å se på en video.

Så hvordan står man imot presset som forelder? Dahling har noen tips:

– Bestem deg tidlig. Og snakk med barna hele veien. Hvis ikke kan det bli vanskelig å stå imot når alle andre begynner å få.