Når klokkemerkene bruker dette materialet løper regningene løpsk

For moderne kvalitetsklokker er safirglass nærmest å regne som en selvfølge. Uknuselig er det definitivt ikke, men sammenlignet med mineralglass og gammeldags akrylplast, er safirglasset adskillig mer bestandig mot riper. Materialet har en hardhet på 9 målt på Mohs – kun overgått av diamanter.

Når klokkemerkene bruker dette materialet løper regningene løpsk




For moderne kvalitetsklokker er safirglass nærmest å regne som en selvfølge. Uknuselig er det definitivt ikke, men sammenlignet med mineralglass og gammeldags akrylplast, er safirglasset adskillig mer bestandig mot riper. Materialet har en hardhet på 9 målt på Mohs – kun overgått av diamanter.

Safir er i utgangspunktet en verdifull edelstein som forekommer i naturen. Safirkrystallene som brukes til glass i klokker, fremstilles imidlertid syntetisk. Tross en vesentlig lavere kostnad enn det naturlige motstykket, er materialet notorisk vanskelig å bearbeide. Spesielt atypiske former og intrikate design får regningen til å løpe løpsk.

2014: Richard Mille RM 56-02 Tourbillon Sapphire.

Foto: Richard Mille

Glass-pionerene

Enkelte klokkeprodusenter har likevel ikke latt seg stoppe fra kreative påfunn. I 2012 presenterte Richard Mille merkets første klokke med gjennomsiktig kasse av safirglass. Med en skyhøy vrakprosent og hele 1.000 timers produksjonstid per kasse, ble RM 056 kun produsert i 5 eksemplarer, hvor stykkeprisen havnet på rett under 14 millioner kroner. Den ambisiøse modellen skulle vise å være et første skritt, snarere enn et enkelttilfelle. Frem til i dag har Richard Mille fortsatt å presentere nye og stadig mer avanserte klokker av safirglass, hvor også deler av selve urverket har blitt utført i det syntetiske materialet.

Richard Mille var imidlertid ikke den første til å eksperimenterte med armbåndsur i glass. Den frittstående urmakeren Vincent Calabrese var hjernen bak Corum Golden Bridge fra 1980, hvor et spesielt lineært urverk «svevde» i en kasse med fire glass. Noen år senere presenterte Calabrese – da med egen logo på urskiven – en klokke hvor også hele kassen var laget av glass. Den gang som i dag, var Calabrese et navn forbeholdt kjennere og spesielt interesserte. Kun en håndfull klokker ble produsert, og nyvinningen fløy helt under radaren for det brede klokkemarkedet.

TIDLIG UTE: Corum Golden Bridge (1980). 

Foto: Christie's

Hot horologi

Muliggjort av moderne produksjonsteknologi (og nok delvis inspirert av Richard Mille), var 2016 året da klokker av safirglass for alvor ble «en greie» innen luksuriøs haute horlogerie. På starten av året overrasket det lille klokkemerket Rebellion med «Magnum 540 Grand Tourbillon Sapphire». Modellen – som var tegnet av den anerkjente klokkedesigneren Eric Giroud, og realisert med hjelp fra mesterurmakeren David Candaux – kombinerte komplisert mikromekanikk med en intrikat kasse av transparent safirglass.

De mer etablerte merkene hang ikke langt etter, og samme år trakk Hublot sløret av den første Big Bang-modellen med kasse av safirglass, begrenset til 500 eksemplarer på verdensbasis. Samtidig introduserte merket også den eksklusive MP-05 «LaFerrari» Sapphire i 20 eksemplarer, basert på det daværende samarbeidet med den italienske luksusbilprodusenten. Her ble en heftig urkasse av safirglass kombinert med et ellevilt tourbillon-urverk fra absolutt øverste hylle.

Også franske Bell & Ross klinket til med en klokke av samme materiale, basert på en avansert utgave av merkets firkantede BR-X1-modell. Totalt 5 eksemplarer og en prislapp på nesten 5 millioner kroner, var imidlertid milevis unna det mer tilgjengelige Bell & Ross de fleste kjenner.

 
Girard-Perregaux Quasar Light (2020).
Foto: Girard-Perregaux
Hublot Big Bang Integral Tourbillon Full Sapphire (2021).
Foto: Hublot
Bell & Ross BR-X1 Tourbillon Sapphire (2016).
Foto: Bell & Ross
Rebellion Magnum 540 Grand Tourbillon Sapphire (2016).
Foto: Rebellion
Hublot MP-05 LaFerrari Sapphire (2016).
Foto: Hublot

Klokker for de få

De seneste årene har enda flere produsenter markert seg med klokker av safirglass – men fortsatt er fenomenet forbundet med de aller øverste prisklassene. Ærverdige Girard-Perregaux presenterte merkets første klokke av safirglass i 2019, og har fulgt opp med en håndfull gjennomsiktige klokker. Mest oppsiktsvekkende er Quasar Light Tourbillon fra 2020, som er en moderne tolkning av Girard-Perregaux' ikoniske «tourbillon med tre broer». I motsetning til klassikeren i edelt metall, er både både urkassen og deler av urverket produsert av safirglass.

Også i år har nye klokker av safirglass dukket opp hos en håndfull merker. Chanel Boy Friend X-Ray Skeleton er en rektangulær unisex-modell, hvor kassen nærmest fungerer som et utstillingsvindu for mikromekanikken den huser. Safirglasset gir fritt innsyn til et særegent skjelettert urverk, som er utviklet i samarbeid med den anerkjente urmakeren Romain Gauthier.

Fem år etter merkets første klokker av safirglass, har Hublot gjort store fremskritt innen maskineringen av det lett knuselige materialet. Årets nye Big Bang Integral Tourbillon Full Sapphire er nettopp det navnet indikerer – en klokke hvor «alt» er laget av safirglass. Det inkluderer ikke bare kassen, urskiven og deler av urverket, men også den integrerte lenken. Antallet på kun 30 eksemplarer kan tyde på at produksjonen er krevende – og prisen på over 4 millioner kroner minner oss om at klokker av safirglass, fortsatt er utenfor rekkevidde for de fleste.

NY FOR ÅRET: Chanel Boy Friend Skeleton X-Ray (2021).

Foto: Chanel